Tekststørrelse
A+ A-
Kontrast
farge.png lofi.png
Vær fra yr.no
Kraftig regn 12°
Askimbyen_1919_Medium_

Askimbyen skole sin historie

Litt om Askimbyens historie fra 1919 frem til i dag.

 

Her er hele lista med rektorer* fra 1932 til i dag:

Jens Grønset 1932-1945
Nils Strøm 1945-1965
Ivar Eikeland 1966-1974
Ottar Stordahl 1974-1987
Erling Kraggerud 1987-1999
Nina Ullnæss 1999-

*Tidligere kalt førstelærer, styrer eller virksomhetsleder.
 
En skolestyrer ser tilbake:
 
Askimbyen krets er de sentrale deler av den opprinnelige Kirkekretsen, som var et av de 3 områder som kommunen ble delt inn i etter den første landskoleloven i 1739. Den omfattet bygda fra Fusk i øst til Glomma i vest. I nord grenset den så til Lunderfjerdingen og i sør til Skjørtenfjerdingen.
I mer enn 100 år vandret omgangsskolelærerne med sine elever fra gård til gård også her i kretsen. Men i 1859 ble så bygdas første faste skole tatt i bruk. Det var Vestre Henstad, eller som den senere er blitt kalt, Klokkergården. Den lille, lave bygningen ligger fremdeles oppe ved Idrettsplassen.
Mot slutten av 1800-tallet kom en meget sterk industriell utvikling i Kykkelsrudområdet med Nikkelverket, Tresliperiet og utbygging av kraftstasjonen. Dette medførte at befolkningstallet her steg så raskt at nærmere 1/3 av bygdas innbyggere bodde i dette området.
Økningen av innbyggertallet førte også til økende elevtall, og med 6 oppadstigende klasser var skolehuset på Henstad for lite. Resultatet var at en måtte leie hus for småklassene på Rom. I 1900 vedtok så herredstyret at det skulle bygges ny skole under den forutsetning at den ble bygget på Rom. Denne bygningen ble tatt i bruk året etter.
Elevtallet økte stadig, og fra 1913 hadde skolen 7 oppadstigende klasser. Innbyggertallet økte nå særlig oppe i området omkring jernbanestasjonen. I 1915 ble det så vedtatt å opprette en en småskoleklasse i Avholdslokalet, og to år seinere tok kommunen kontakt med Kirkedepartementet om kjøp av grunn til ny skole.
Den 13. mars 1919 vedtok herredstyret grensene for den nye skolen, og samme år ble skolehuset reist. Barna i sentrum av bygda hadde igjen fått sin egen skole: Askimbyen skole.
De 70 år som har gått har så skolen fulgt svingningene i samfunnet. Elevtallet økte stadig, slik at Askimbyen i mange år var kommunens mest barnerike skole. Nye byggefelter i nabokretsene, en viss kontorisering av sentrum samt den allmenne nedgang i barnetallet har redusert antall elever også her, men skolen har fremdeles 2 parallellklasser.
De nye krav som etter hvert er blitt stilt med nye skoleleover og undervisningsplaner har også hatt sin innvirkning på Askimbyen. En gymnastikksal ble oppført i 1962. Småklassene og formingsavdelingene ble i 1975 lagt til mursteinsbygningen som stod igjen da gymnaset ble flyttet til Hov. En full restaurering av hovedbygget i 1976 sammen med senere endringer har gjort at skolen i dag har gode og tidsmessige arbeidsforhold.
(Skrevet av Ottar Stordahl, Askimbyen skoles rektor 1974 - 1987, til skolens 70-års jubileumshefte i 1989.)
 
Noen merkeår for skolen i sentrum av Askim:
  • 1859: Askims første skole på Vestre Henstad, også kalt Klokkergården (den røde, lave bygningen i Kirkegata tvers overfor grusbanen). Før den tid omgangsskole, der elever og lærer lånte husrom på gårdene i kretsen.
  • 1900: Skolen på Vestre Henstad og elevene flyttet til Rom skole. Ingen skole i Kirkefjerdingen (Askimbyen) krets.
  • 1919: Nye Askimbyen skole bygget og tatt i bruk. Første ansatte lærere: Frøken Louise Wessel Berg og lærer Ferdinand Næss.
  • 1923: Vaktmester tilsatt (Ole Jensegg). Baloptikon og ringeklokke innkjøpt.
  • 1926: Skolen innviet.
  • 1928: Økende elevtall fører til at parallellklasser blir innført.
  • 1930: 348 elever i 14 klasser.
  • 1932: Tilsatt førstelærer (Jens Grønset).
  • 1934: Uværsskur oppført og radio innkjøpt.
  • 1940: Skolen okkupert av tyskerne fra 9. til 27. april.
  • 1944: Skoleåret 2 uker for kort p.g.a. innhøstingsferie og difteriepidemi.
  • 1944/45: Skolen rekvirert av tyskerne mesteparten av skoleåret. Elevene fordelt til andre skoler
  • 1945: Skolen brukt til fengsel for N.S.fanger fra 13. mai til 20. september. Ble i denne tida kalt Askim Hjelpefengsel.
  • 1953: 438 elever i 18 klasser. Full utnyttelse av alle rom fra kjeller til 3. etasje. Tilbygg foran inngangen oppført med plass til bl. a. skolestyrerens kontor.
  • 1955: Bygningen pusset og malt utvendig for første gang. Piano innkjøpt for kr 4200.-
  • 1962: Gymsal oppført for kr 370.000.-
  • 1965: 9-årig skole for alle, og bare 6 trinn på Askimbyen. Resten på Løken Ungdomsskole.
  • 1973: 5-dagersuke innført.
  • 1975: Småklasser og formingsundervisning flyttet til murpaviljongen, som tidligere var en del av gymnaset på den andre siden av Skolegata. Tilflyttet 2 elever som ikke kunne ett ord norsk, men bare serbokroatisk.
  • 1976: Full restaurering av hovedbygningen. Oppstart av førskoleklasse med 10 elever.
  • 1977: Undervisningsinspektør tilsatt (Teodor Løken).
  • 1978: Timelærer i urdu tilsatt.
  • 1980: Ombygging og oppussing av "Nybygget" (murpaviljongen).
  • 1984: TV-apparat og video innkjøpt.
  • 1986: I alt 8 arbeidsplasser for lærerne ordnet. PC og skriver til elevbruk innkjøpt.
  • 1994: 6-åringer inn i skolen. Oppstart av SFO. Førskolelærere og assistenter kommer inn i skolen som et prøveprosjekt.
  • 1995: Småskolen og storskolen bytter plass i de 2 byggene vi bruker.
  • 1997: L97 (ny læreplan) innført, og 7 år for alle på Askimbyen (igjen). 10-årig skole for alle. 6-åringene tilhører 1.klasse- ikke førskole. Øvrige klasser "hopper over" ett trinn.
  • 1999: Skolens 80-årsjubileum feires i Askim Rådhus med stor fest. Planlegging av ombygging/tilbygg/ny skole starter. Rektor Erling Kraggerud rammet av hjerneslag på skolen og dør noen dager seinere.
  • 2000: 19 nasjoner representert blant elevene.
  • 2002: Innflytting ny skole i august. Alle skolens elever og lærere under samme tak for første gang på 27 år.
  • 2003: Skoleetaten blir nedlagt, og skolen er egen virksomhet med større eget ansvar, bl.a. for egen økonomi. Rektor er nå virksomhetsleder.
  • 2005: Ny klasse for elever med spesielle behov. Foreløpig plassert i 1919-bygget (den gamle skolen), derfor kalt 1919-gruppa
  • 2008: Skolen har satset på IKT for lærere og elever, og har nå 106 elevpcer, 40 lærerpcer og 7 admpcer. Alle er knyttet til nett enten kablet eller trådløst. Elevene har et bra fast datarom, og også mobile muligheter med en tralle med bærbare pcer. Der er pcer i alle rom. Bruken og ferdighetene er økende.
  • 2009: Tilbygg til skolen er ferdig, og 1919-gruppa er endelig under samme tak som resten av flokken.
Ansvarlig for siden: Frode Westgaard
 
 

 

Tips en venn Tips en venn Skriv ut