Areal- og naturresurser

Landskapselementer som høydedrag, ravinedaler og flate områder danner sammen med bebyggelse og grønnstruktur vegger i ulike landskapsrom. Et landskapsrom er den del av landskapet som et menneske kan se (oppfatter) fra et gitt ståsted i terrenget. I åpne områder kan man se langt og rommet blir stort. Mangler det ”vegger” i rommet kan det oppleves utflytende. I bolig-, sentrum- og rekreasjonsområder bør en unngå visuelle elementer som bryter med opplevelsen av trygghet og trivsel. Analyse av landskapselementer og landskapsrom er derfor viktig i arealplanleggingen.

Askimlandskapet er flatt med innslag av småkupert ravinelandskap og åser. Naturdrag med vegetasjon i form av små skogsområder, åkerholmer og ravinedaler gir landskapet et småskala preg. Få steder har en vidt utsyn og landskapsrommene har begrenset utstrekning. Noen høydedrag markerer seg i landskapet, slik som Romsåsen, Kråkåsen, Svinekleåsen, Trippestadåsen, Tovengenkollene, Ihlenåsen og Guderudåsen.

Høydedragene bidrar til å avgrense landskapsrom. Et landskapsrom er avgrenset av Svinekleåsen og Romsåsen på den ene siden og bebyggelsen i Askim, Kråkåsen og Tovengkollene på den andre. Dette landskapsrommet er av stor betydning for opplevelsen for de som ferdes langs gammel (Rv128) og ny E18. I området ned mot Langnes danner den skogkledde Ihlenåsen og Prestegårdskogen vegger i jordbrukslandskapet. Eksempelvis vil dette landskapsrommet totalt endre karakter dersom Ihlenåsen utbygges mot øst. De omtalte kollene og høydedragene er vist som kategori 1 i kommunedelplan for grønnstruktur, dvs områder som ikke skal omdisponeres.