1850 til 1900 - utvikling mot industrisamfunn

Bilder

Fossum bro 1960	Fossum bro 1857	Fossum bro 2005

Askim oppfattes av de fleste som kommunen med fossefall og industri. Det er lett å glemme at mesteparten av tiden har Askim vært en liten og fattig bondebygd. Av industrielle anlegg fantes inntil 1860-årene ikke andre enn en del mindre møller, sagbruk og teglverk. Rom nikkelverk kom i drift i Romsåsen i 1860-årene og leverte malm i tidsrommet 1866-1876. Smelteverket ved Nedre Vervenfoss startet noe senere og var i drift i 1871-1876. Blant de ansatte var en god del erfarne gruve og smeltevergksarbeidere fra Sverige.

En større mølle og sagbruk ble bygget i 1872, senere også frørenseri ved Øvre Kykkelsrudfoss. Anleggene ble ombygget, utvidet og modernisert etter en større brann i 1897. Mølleanlegget ble da det største og mest moderne i distriktet og betjente flere bygder.

I 1888 startet driften ved et tresliperi bygget like nedenfor mølleanlegget og med felles vanninntak med dette. Nikkelverkets eiendommer ble senere overtatt av Glommen Træsliberi.

Bilder

Askim stasjon ca. 1900	Kykkelsrud kraftstasjon ca. 1900	Askim stasjon 2005

Østre linje åpnet 21.juli 1882. Med jernbanen hadde bygda fått gode kommunikasjoner til Oslo-området og ytre Østfold. Kraftanlegget ved Kykkelsrud ble bygget 1900-1903. Jernbanen ble anlagt fra Askim stasjon til Kykkelsrud. I løpet av et par ti-år som fulgte ble også kraftanleggene ved Vamma og Solbergfoss utført. Også til disse anleggsstedene ble det lagt jernbane. Anleggene trakk mange mennesker til stedet. Foltelellingsoppgavene viser at mens Askim i 1855 hadde 2.056 innbyggere, så var tallet steget til 2.374 i 1890 og 3.574 i 1900. Bare ved Kykkelsrudanlegget var det i 1901 sysselsatt ca 1.200 arbeidere.

I denne hektiske og fargerike "rallar-periode" var 2/3 av befolkningen i Askim menn. 1920 danner på mange måter et skille mellom gammel og ny tid i Askim. Kommunen hadde gode kommunikasjoner til Osloområdet og Ytre Østfold, og tilgang på billig elektrisitet. Stedet hadde på 20 år bygget opp en arbeiderkultur, og hadde landets laveste skattøre. Dette året staret produksjonen A/S Askim Gummivarefabrikk.

Bilder

Askim Gummivarefabrik ca. 1930	Askim Gummivarefabrik ca. 1920	Askimtorget mot Eidsbergveien

Bedriften hadde på det meste godt over 2.000 ansatte. Kommunen fikk i 1922 sykestue med 8 senger og operasjonsstue. Nåværende sentrum har vokst opp rundt jernbanen, hovedveien mot Sverige (E-18) og Askim Gummivarefabrikk. Spesielt har Askim Gummivarefabrikk eller Viking-Dekk A/S, som den senere het, preget sentrumsutviklingen siden starten i 1920.

Sommeren 1923 la en storbrann industrianleggene ved Kykkelsrud (bortsett fra kraftanlegget) i aske. Tresliperiet ble bygget opp igjen og var i drift til sommeren 1929. Med industrietableringen kom forretninger av ulike slag, og andre typer industri fant grunnlag for å etablere seg. Den industrielle vekst medførte økt folkemengde. Mens det i 1910 bodde 3.293 mennesker i kommunen, var antallet i 1930 økt til 6.364.

Nedgangstider
 

Perioden 1920 til 1935 var for de fleste kommuner vanskelig, med nedgangstider og reduserte skatteinntekter. En kraftig sparing og innskrenkning i virksomheten var det sedvanlige. Også Askim hadde år med stillstand i den økonomiske utvikling. Bygda synes likevel å ha sluppet lettere enn mange andre steder i landet. Folketallet steg fra 1920 til 1936 med 1.948. Sistnevnte år bodde 6.901 personer i kommunen.

Herredstyret besluttet i 1930 å bygge et karbad. I 1936 sto også svømmehall ferdig. Askim var Norges første landkommune med et slikt anlegg. (Badet ble lagt ned 1. januar 1986). Den 14. august 1938 innviet kommunen ytterligere et stort bygg, nemlig Askim kinoteater med 715 plasser.